Et overordnet perspektiv på denne artikkelen er å studere skole-biblioteket som flerspråklig arena gjennom begrepet schoolscape. Kara Brown definerer schoolscape som ”a physical and social setting in which teaching and learning take place” (European Education 79). Et schoolscape har en viktig rolle i det Brown kaller ”the panorama of everyday life”, ettersom det speiler hva som regnes som normalt, passende og legitimt i samfunnet, ikke minst med tanke på språkbruk og språkideologi. Ifølge Brown viser schoolscape til ”the school-based environment where place and text, both written (graphic) and oral, constitue, reproduce, and transform language ideologies” (Minority Languages 282). Språkene som inngår i et schoolscape vil med andre ord indirekte gi signaler om disse språkenes verdi eller status i samfunnet. Dersom skolebiblioteket forstått som schoolscape inneholder litteratur og andre teksttyper på minoritetselevers førstespråk, kan dette forstås som verdsetting av elevers ulike språkbakgrunn og dermed også av deres lingvistiske kapital (Bourdieu et al.).

I norsk sammenheng har skolebibliotek tradisjonelt blitt definert i lys av de tre begrepene rom, samling og funksjon (Rafste). Anne Skaret har i en studie sett på skolebiblioteket som litteraturformidlingsarena. Hun finner ”at skolebiblioteket etablerer noen særegne rammer rundt de litterære opplevelsene” (76). De særegne rammene dreier seg både om rommets fysiske utforming, og rommets sosiale egenskaper. De danske institusjonsforskerne Inge Mette Kirkeby, Thomas Gitz-Johansen og Jan Kampmanns viser i en studie hvordan rom i institusjoner påvirker barns væremåte. De legger vekt på hvordan omgivelsene våre påvirker hvordan vi oppfatter oss selv, og hvordan fysiske rom stiller til rådighet ulike muligheter i skolehverdagen (49). Et rom kan ha en sterk eller svak funksjonell koding. Et rom som er svakt funksjonelt kodet åpner opp for elevenes fortolkning av rommet, mens et rom som er sterkt funksjonelt kodet gir sterkere føringer for hvordan rommet skal brukes (50–51). Den fysiske utformingen av skolebiblioteket gir signaler om hvordan rommet skal brukes, men kan også påvirke hvordan elevene oppfatter seg selv.

Innenfor det tverrfaglige forskningsfeltet lingvistiske landskap har språkforskere pekt på at synligheten til ulike språk i et landskap (for eksempel i form av offentlige skilt og veinavn) gjenspeiler språkenes status i området (Hårstad, Mæhlum og van Ommeren 180; Landry og Bourhis). En analyse av hvordan språk og andre semiotiskeressurser brukes og markeres innenfor et fysisk og sosialt område kan derfor være med på å si oss noe om underliggende språkideologier. Både skolebibliotek og klasserom kan betraktes som en egen type semiotisk landskap (Sollid, Przymus og Huddleston) – eller schoolscape (Brown). Begrepene semiotisk landskap og schoolscape åpner for å undersøke skilt, plakater og andre semiotiske ressurser i skolebibliotekrommet: Hvilke språk er synlige i hyllene, på skiltene, på plakatene? Språkene som brukes på plakater eller hylleskilt informerer oss om hvilke språk brukerne av rommet forventes å kunne, men gir på samme tid, mer implisitt, signaler om hvilken status eller verdi de ulike språkene tillegges. Ifølge de amerikanske skoleforskerne og lingvistene Steve Daniel Przymus og Gabriel Huddleston er det en myte at flerspråklige skilt i et schoolscape automatisk signaliserer språklig likeverd (68). I sin studie av tospråklige skoler i Texas viser de hvordan den samfunnsmessige maktasymmetrien mellom engelsk og spansk gjenspeiles i hvordan språkene representeres på skilt og plakater i skolenes lingvistiske landskap. De finner at den engelskspråklige teksten gjennomgående er plassert øverst, mest sentralt og med uthevet font på oppslagene. Dette analyserer de som uttrykk for en underliggende metonymisk tenkning der plassering, leseretning og utheving signaliserer status og verdi om det ”viktigste” og mest ”naturlige” språket i schoolscapet.

På tilsvarende vis kan vi undersøke hvor og hvordan samlingen av bøker på andre språk enn norsk er plassert: Dersom flerspråklige bøker eller bøker på ulike morsmål er plassert sentralt i rommet, kan det forstås som et tegn på at bøkene vurderes som viktige, og at de har relevans for en betydelig andel av elevgruppa. Motsatt kan plassering i et lite synlig og tilgjengelig område signalisere at bøkene vurderes som lite aktuelle, eventuelt at de retter seg mot et ubetydelig mindretall av brukerne. Graden av synlig eller usynlig plassering kan med andre ord tolkes som uttrykk for en mer eller mindre implisitt verdihierarkisering.

Et annet interessepunkt for vår studie er hvordan skolebibliotekets formidlingssituasjoner legger til rette for å erfare flerspråklighet. En formidlingssituasjon kan studeres som en sosial hendelse eller performance. Den amerikanske performanceforskeren og teaterregissøren Richard Schechner mener at performance eksisterer only ”as actions, interactions and relationships. […] Performance isn’t ’in’ anything, but ’between’” (30). Vi er interessert i hvordan litteraturen formidles til elevene som hører på og vil derfor analysere formidlingssituasjonene som en performance (se også Tveit). Schechner har utviklet en modell som viser en rekke funksjoner som performance kan ha. I vår sammenheng er performance-funksjoner knyttet til identitet, fellesskap og undervisning spesielt relevante (46). En høytlesning på et skole-bibliotek vil ofte være en kombinasjon av å undervise og skape identitet og fellesskap. Vi er interessert i hvordan de ulike språkene blir brukt i en formidlingssituasjon og hvilke varianter av performance som kommer til uttrykk i litteraturformidlingspraksisene. Framstår de ulike språkene likeverdige i de konkrete teksthendelsene (Barton; Heath), eller formidler de en form for implisitt verdihierarkisering?

Datamaterialet som danner grunnlag for vår studie ble generert under et todagers besøk på skolebiblioteket til Løkka skole. Valg av skole var strategisk begrunnet: Løkka er en byskole med stort språklig og kulturelt mangfold i elev- og lærergruppa, og skolen har – som en av relativt få norske barneskoler – egen skolebibliotekar ansatt i full stilling. Ved å velge en skole som både har et stort språklig mangfold og som har mye ressurser avsatt til skolebibliotek og skole-bibliotekar, kan vi undersøke hvilke muligheter som finnes for å bruke skolebiblioteket som flerspråklig ressursarena.

I løpet av de to dagene vi besøkte skolebiblioteket på Løkka, observerte vi en rekke teksthendelser (Barton; Heath). Skole-bibliotekarens høytlesing utgjorde en sentral del av samtlige teksthendelser, og i analysen veksler vi derfor mellom ”høytlesingshendelse” og ”teksthendelse” som betegnelse på observerbare enkelthendelser. Teksthendelsenes inngår også som del av schoolscapets sosiale praksis eller tekstpraksis (Barton; Street). Dette mer overgripende nivået har vi valgt å kalle litteraturformidlingspraksiser (se for øvrig Skaret og Barstad et al.).

Datamaterialet vårt inneholder feltnotater fra teksthendelser (førlesingsaktiviteter, høytlesing, samtale og boklån) i til sammen fem klasser, fordelt på første, femte, og syvende trinn, og hvor vi først og fremst hadde observatørroller. Vi gjennomførte også et semi-strukturert forskningsintervju (Kvale og Brinkmann) med skole-bibliotekaren, med lydopptak som ble transkribert i etterkant. Den visuelle innredningen av skolebiblioteket ble dokumentert gjennom til sammen 80 fotografier av bokhyller, plakater og øvrig interiør. Med utgangspunkt i rådataene har vi valgt ut deler av datamaterialet til en mer systematisk analyse. Analysegrunnlaget vårt for å undersøke skolebiblioteket som semiotisk landskap er rundt 20 fotografier av bokhyller, plakater og vegger. Som grunnlag for å analysere litteraturformidlingspraksiser har vi valgt teksthendelser som omfatter både veletablerte aktiviteter og forsøk på utprøving, representert ved henholdsvis en førlesingsaktivitet på første trinn og en tospråklig høytlesingshendelse på syvende trinn.

I analysen fokuserer vi først på skolebiblioteket som semiotisk landskap. Her utgjør fotografier hovedmaterialet, supplert av feltnotater og verbaldata fra intervju. Den andre analysedelen er strukturert rundt teksthendelser i skolebiblioteket, representert ved én førlesingsaktivitet og en tospråklig høytlesing. Datagrunnlaget for denne analysen er først og fremst feltnotater. I forlengelsen av denne delen har vi også gitt plass til noen av skolebibliotekarens egne refleksjoner i intervjuet.

I løpet av det systematiske analysearbeidet har vi gjennomgått og kodet datamaterialet i flere omganger. Analyseprosessen har foregått som en vekselvirkning mellom empiri og teori, hvor vi har vekslet mellom nærlesing, oversiktslesing og meningsfortolkning. Fortolkningene veksler også mellom det Katrine Fangen kaller emiske og etiske tolkningsnivåer (234), det vil si mellom det vi kan kalle et aktør- eller deltakerperspektiv og et mer overskridende, fortolkende perspektiv (Repstad). Deltakerperspektivet kommer særlig fram i den siste delen av analysen,”Skolebibliotekaren som pådriver”. Her ligger vår fortolkning forholdsvis nært opp til deltakerens (skole-bibliotekarens) egen beskrivelse, altså det emiske perspektivet. De to første analysedelene, hvor vi undersøker skolebiblioteket som semiotisk landskap og høytlesingsaktiviteter som performance, uttrykker på sin side et etisk fortolkningsnivå ettersom de i større grad er teoretisk inspirert.

Plan for datahåndtering er godkjent av Sikt.²

Hvilke språk er synlige i skolebiblioteket, og hvordan brukes de ulike språkene på skilt, oppslag og plakater? Dette er spørsmål vi stiller oss når vi analyserer den visuelle innredningen av skolebiblioteket, og vi er særlig interessert i hvilke roller ulike språk ser ut til å spille i de forskjellige skiltenes/plakatenes funksjoner. I delen som følger, går vi først gjennom det vi med en samlebetegnelse velger å kalle hylleskilt, altså skilt eller oppslag hvor hovedfunksjonen er å hjelpe brukerne med å orientere seg i boksamlingen. Deretter går vi gjennom plakater og skilt som ikke har en veiledende funksjon på samme måte som hylleskiltene, men som likevel bidrar til rommets funksjonelle koding. Denne typen skilt eller plakater har fått samle-betegnelsen veggdekor. Nedenfor presenterer vi resultatene av vår analyse av skolebibliotekets språklig-visuelle innredning.

Det andre interessepunktet for studien er litteraturformidlingspraksiser i et flerspråklig perspektiv. Nedenfor bruker vi Schechners performance-modell til å undersøke to av hendelsene vi observerte på skolebiblioteket: først en førlesingsaktivitet og deretter en høytlesingsaktivitet.

Skolebibliotekaren har som tidligere nevnt et ønske om at det skal bli mer vanlig å bruke flere språk både på biblioteket (jfr. sitat innledningsvis) og i skolehverdagen forøvrig. Skolen og lærerkollegiet er foreløpig i startfasen med å utvikle en mer systematisk, ressursorientert tilnærming til flerspråklighet, forteller Anne, som framstår som en pådriver for dette innad i personalet. Høytlesingshendelsen vi observerte, er et eksempel på dette. Ifølge Anne uttrykker en del av lærerne usikkerhet overfor denne måten å bruke eget morsmål på i undervisningssammenheng. Men det største hinderet Anne beskriver, er hvordan de strukturelle rammene setter begrensninger for utviklingen av den flerspråklige delen av boksamlingen. Nedenfor vil vi utdype dette nærmere.

I denne artikkelen har vi undersøkt skolebibliotekets potensiale som flerspråklig formidlingsarena gjennom analyser av det semiotiske landskapet og et utvalg litteraturformidlingspraksiser. Et felles trekk for både den visuelle innredningen og formidlingsaktivitetene er at norsk språk framstår som umarkert, og som det språket som tettest knytter seg opp mot skolebibliotekets kjerneaktiviteter – lesing og utlån av bøker. Språkmangfoldet i elevgruppa gjenspeiles i liten grad gjennom bibliotekets bøker og hylleskilt, men den visuelle innredningen av rommet signaliserer interesse for flerspråklighet på et mer overordnet nivå. I litteraturformidlingspraksisene legges det mer konkret til rette for verdsetting av elevers flerspråklige identitet. Dette ser vi særlig i førlesingsaktivitetene, hvor kjennskap til andre språk enn norsk jevnlig blir aktivt etterspurt. Samlet sett gir de to ulike innfallsvinklene oss et sammensatt bilde av skolebiblioteket som flerspråklig arena: På den ene siden vitner boksamlingen og storparten av den fysisk-visuelle innredningen om et schoolscape som stadig bærer preg av en underliggende enspråklig norm. Samtidig framstår litteraturformidlingsaktivitetene og den flerspråklige veggdekoren som aktive forsøk på å synliggjøre og anerkjenne språkmangfoldet i elevgruppa, og dette bidrar til at den enspråklige orienteringen utfordres.

Innledningsvis siterte vi overordnet del i læreplanen om at alle elever skal ”få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og samfunnet” (Kunnskapsdepartementet 5). Vår analyse av skolebiblioteket på Løkka gir et øyeblikksbilde fra en skole som ser ut til å befinne seg i en overgang mellom praksiser, hvor en underliggende enspråklighetsnorm tidligere har vært mer dominerende, men nå kanskje er i ferd med å bli erstattet av en mer ressursorientert tilnærming til språkmangfold.

Det tar tid å endre en praksis, men skolebiblioteket med sine særegne romlige og sosiale kvaliteter i skolen kan være et kraftfullt redskap for å sette et schoolscape i bevegelse. Elevens møte med andre språk gjennom utstillinger, plakater og samling kan endre hvordan eleven oppfatter seg selv. De kan oppfatte at det språket de har med seg hjemmefra, har verdi i skolen. At litteratur kan leses på andre språk enn norsk, gir signaler om at flere språk har en verdi i school-scapet. At læreren blir brukt som en flerspråklig ressurs til å formidle, forsterker statusen som andre språk enn norsk har i skolen. Et skolebiblioteks utforming og aktiviteter kan med andre ord påvirke elever og læreres holdninger til språk og hvordan de oppfatter seg selv. Dette kan bidra til å bevege rådende språkideologier på skolen. Det er selvfølgelig avhengig av at skolebiblioteket og skolebibliotekaren har nok ressurser til å arbeide på denne måten. Det er få skolebibliotek i Norge som har like store ressurser som Løkka skole. Potensialet som ligger i å arbeide på en ressursorientert måte gjennom å bruke skolebiblioteket som en flerspråklig arena, vil derfor være avhengig av at skolebiblioteket tilføres mer ressurser og økt status. En viss drahjelp fra det litterære produksjons- og distribusjonsfeltet er også nødvendig.

Øyeblikksbildet fra ”vårt” skolebibliotek kan forhåpentlig inspirere til å se muligheter: Vi kan se for oss et skolebibliotek der minoritetsspråk er synligere til stede i bokhyller og på vegger, og vi kan forestille oss litteraturformidling der det å høre, se og bruke ulike språk inngår som et naturlig element i skolebibliotekets praksis, for lærere, elever og bibliotekar. Dette vil være i tråd med læreplanens intensjoner om at elever skal erfare flerspråklighet som en ressurs i skolen. For å komme dit, er imidlertid skolebibliotekpraksisen avhengig av forankring og støtte i det schoolscapet skolen som helhet utgjør.